AI-boblen: Hvorfor denne billion-dollar-satsingen kan bli teknologiens neste store krasj

Teknologiselskaper bruker penger i høyere grad enn de har gjort før, spesielt i AI-bransjen. Dette har skapt en AI-boble som alle snakker om, og med god grunn.

For kontekst ser vi på omtrent 400 milliarder dollar i utgifter bare i år til AI-infrastruktur.

For å sette det i perspektiv, er det mer enn hele Apollo-måneprogrammet kostet. Bortsett fra at selskaper ikke gjør dette hvert tiår – de gjentar det hver tiende måned. Regnestykket fungerer bare ikke.

Selskaper planlegger å investere over 500 milliarder dollar i AI-utvikling i 2026 og 2027. Det tilsvarer hele Singapores økonomi.

Men her er problemet: Amerikanere bruker bare rundt 12 milliarder dollar årlig på AI-tjenesterGapet mellom hva som investeres og hva som tjenes er enormt.

Hvorfor smarte penger blir nervøse for en AI-boble

Nyere forskning viser at de fleste selskaper ikke ser reell avkastning fra AI-verktøy, og bare 3% av folk betaler faktisk for AI-tjenester. Enda verre er det at noen rapporter tyder på at bruken av AI synker i store selskaper.

La oss for eksempel se på OpenAI. Selskapet hadde en omsetning på 4.3 milliarder dollar i løpet av første halvdel av 2025, men Microsoft rapporterte at OpenAI kan ha tapte 12 milliarder dollar på bare ett kvartal.

Likevel sier administrerende direktør Sam Altman at de vil bruke 1.4 billioner dollar over åtte år. Det krever at inntektene deres hopper fra 20 milliarder dollar til hundrevis av milliarder dollar innen 2030.

Jeg vil gjerne avklare et par ting.

Først, det åpenbare: Vi verken har eller ønsker statlige garantier for OpenAI-datasentre. Vi mener at myndighetene ikke bør velge vinnere eller tapere, og at skattebetalere ikke bør redde selskaper som tar dårlige forretningsavgjørelser eller…

- Sam Altman (@sama) November 6, 2025

En annen ting er at de røde flaggene stadig hoper seg opp. En oppstartsbedrift kalt Thinking Machines samlet nettopp inn 2 milliarder dollar til en verdsettelse på 10 milliarder dollar uten å lansere noe produkt. Grunnleggeren ville ikke engang fortelle investorene hva de bygger. Én investor beskrev presentasjonsmøtet som «absurd».

Hendelser som dette har skjedd rett før andre bobler sprakk.

Det sirkulære pengespillet

Det er her ting begynner å bli rart. Nvidia investerte nylig 100 milliarder dollar i OpenAI å finansiere datasentre, og OpenAI vil deretter fylle disse anleggene med Nvidias brikker. Nvidia finansierer i bunn og grunn sin egen kunde.

Dette skaper kunstig etterspørsel som ser imponerende ut på papiret, men som ikke gjenspeiler de reelle markedsbehovene.

Denne sirkulære finansieringen dukker opp overalt. Microsoft eier 27 % av OpenAI, samtidig som de er en stor kunde av CoreWeave, et annet AI-selskap der Nvidia har aksjer.

I mellomtiden står Microsoft for nesten 20 % av Nvidias inntekter. Det er et nettverk av selskaper som investerer i hverandre, noe som gjør det vanskelig å vite hva den reelle etterspørselen faktisk er.

CoreWeaves historie er talende. De startet som et kryptogruveselskap, og deretter omstilte de seg til AI-datasentre da det ble populært.

OpenAI har avtaler med CoreWeave verdt titalls milliarder der CoreWeave leier ut chipkapasitet i bytte mot aksjer, og OpenAI kan bruke disse aksjene til å betale leieavgiftene.

Denne typen ordning fungerer flott når alle tror på vekst, men den faller fort fra hverandre når tvilen sniker seg inn.

Historiske advarsler ingen bryr seg om

Vi har vært her før. Dotcom-boblen på slutten av 1990-tallet så selskaper investert milliarder i fiberoptiske kabler for en fremtid som ikke hadde kommet ennå. Høres det kjent ut? Finanskrisen i 2008 inneholdt fancy finansielle instrumenter som skjulte de reelle risikoene.

Dagens AI-selskaper bruker spesialforetak (SPV-er) for å flytte utgifter ut av regnskapet og regnskapsmetoder som får fortjenesten til å se større ut enn den er.

Privat kreditt finansierer mye av denne utbyggingen, med forvaltningskapital som når 1.6 billioner dollar innen tidlig 2025. Avtalene som struktureres viser store avvik mellom eiendelenes livssyklus og tilbakebetalingsperioder.

Som en tidligere kongressmedarbeider sa det: «Vi har avgjort nok en finanskrise – spørsmålet er størrelse.»

Aksjemarkedets oppførsel blir også merkelig. Tradisjonelle regler for fornuftig investering kan ikke forklare dagens priser. Markedet er drevet av momentum – folk kjøper fordi de tror andre kjøper.

Innen slutten av 2025 var 30 % av S&P 500 eid av bare fem selskaper, den største konsentrasjonen på et halvt århundre. S&P 500 handles til 23 ganger fremtidig inntjening, nivåer som ikke er sett siden dotcom-dagene.

Finnes det en AI-boble: Konklusjonen

Ikke alle er enige om at vi er i en boble. Sentralbanksjef Jerome Powell hevder at i motsetning til dot-com-æraen har dagens AI-selskaper faktiske inntekter og forretningsmodeller.

Goldman Sachs anslår at kunstig intelligens kan tilføre økonomisk verdi mellom 8 og 19 billioner dollar. Noen analytikere påpeker at dagens selskaper har tre ganger så mye kontantstrøm som selskaper fra dotcom-æraen.

Men her er det vi vet sikkert: Utgiftene overgår inntektene med enorme marginer, selskaper bruker sirkulær finansiering for å øke verdsettelsene, og matematikken krever umulige vekstrater.

Historien viser at når investeringer og virkelighet avviker så mye, skjer det korreksjoner. Om AI til slutt forandrer verden spiller ingen rolle om du taper penger i krasjet først.

Spørsmålet er ikke om AI har potensial. Det er om dagens priser gir mening. Akkurat nå gjør de ikke det.